27. Hva er den totale faste formen for vann?
Indikatoren som reflekterer det totale faststoffinnholdet i vann er totalt faststoff, som er delt inn i to deler: flyktige totale faste stoffer og ikke-flyktige totale faste stoffer. Totale faste stoffer inkluderer suspenderte faste stoffer (SS) og oppløste faste stoffer (DS), som hver også kan deles inn ytterligere i flyktige faste stoffer og ikke-flyktige faste stoffer.
Målemetoden for total faststoff er å måle massen av faststoffet som er igjen etter at avløpsvannet er fordampet ved 103oC ~ 105oC. Tørketiden og størrelsen på de faste partiklene er relatert til tørketrommelen som brukes, men i alle fall må lengden på tørketiden baseres på. Den er basert på fullstendig fordampning av vannet i vannprøven til massen er konstant etter tørking.
Flyktige totale faste stoffer representerer den faste massen redusert ved å brenne de totale faststoffene ved en høy temperatur på 600oC, så det kalles også vekttap ved forbrenning, og kan grovt sett representere innholdet av organisk materiale i vannet. Tenningstiden er også som tørketiden ved måling av total faststoff. Det skal brennes til alt karbonet i prøven er fordampet. Massen av det gjenværende materialet etter brenning er det faste faststoffet, også kjent som aske, som grovt sett kan representere innholdet av uorganisk materiale i vannet.
28.Hva er oppløste faste stoffer?
Oppløste faste stoffer kalles også filtrerbare stoffer. Filtratet etter filtrering av de suspenderte faststoffene fordampes og tørkes ved en temperatur på 103oC ~ 105oC, og massen av restmaterialet måles, som er de oppløste faststoffene. Oppløste faste stoffer inkluderer uorganiske salter og organiske stoffer oppløst i vann. Det kan grovt beregnes ved å trekke mengden suspendert faststoff fra det totale faststoffet. Den vanlige enheten er mg/L.
Når kloakk gjenbrukes etter avansert behandling, må dets oppløste faste stoffer kontrolleres innenfor et visst område. Ellers vil det være noen uheldige effekter enten det brukes til greening, toalettspyling, bilvask og annet diverse vann eller som industrielt sirkulasjonsvann. Byggedepartementets standard "Water Quality Standard for Domestic Miscellaneous Water" CJ/T48–1999 fastsetter at de oppløste faststoffene i gjenbrukt vann som brukes til grønnlegging og toalettspyling ikke kan overstige 1200 mg/L, og de oppløste faststoffene i gjenbrukt vann brukt til bil vask og rengjøring Kan ikke overstige 1000 mg/L.
29.Hva er saltholdighet og saltholdighet i vann?
Salinitetsinnholdet i vannet kalles også saltholdighet, som representerer den totale mengden salter som finnes i vannet. Den vanlige enheten er mg/L. Siden salter i vann alle finnes i form av ioner, er saltinnholdet summen av antall ulike anioner og kationer i vannet.
Det kan ses av definisjonen at innholdet av oppløste faststoffer i vann er større enn saltinnholdet, fordi de oppløste faststoffene også inneholder noe organisk materiale. Når innholdet av organisk materiale i vannet er svært lavt, kan oppløste faste stoffer noen ganger brukes for å tilnærme saltinnholdet i vannet.
30.Hva er ledningsevnen til vann?
Konduktivitet er den resiproke motstanden til en vandig løsning, og enheten er μs/cm. Ulike løselige salter i vann finnes i ionisk tilstand, og disse ionene har evnen til å lede elektrisitet. Jo flere salter som er oppløst i vann, jo større ioneinnhold, og jo større ledningsevne har vannet. Derfor, avhengig av ledningsevnen, kan den indirekte representere den totale mengden salter i vannet eller innholdet av oppløst fast stoff i vannet.
Konduktiviteten til ferskt destillert vann er 0,5 til 2 μs/cm, ledningsevnen til ultrarent vann er mindre enn 0,1 μs/cm, og ledningsevnen til konsentrert vann som slippes ut fra myknet vannstasjoner kan være så høy som tusenvis av μs/cm.
Innleggstid: Okt-08-2023
