Biokjemisk oksygenbehov (BOD)er en av de viktige indikatorene for å måle evnen til organisk materiale i vann til å bli biokjemisk nedbrutt av mikroorganismer, og er også en nøkkelindikator for å evaluere vanns selvrensende kapasitet og miljøforhold. Med akselerasjonen av industrialiseringen og økningen i befolkningen har forurensningen av vannmiljøet blitt stadig mer alvorlig, og utviklingen av BOD-deteksjon har gradvis blitt bedre.
Opprinnelsen til BOD-deteksjon kan spores tilbake til slutten av 1700-tallet, da folk begynte å ta hensyn til problemer med vannkvalitet. BOD brukes til å bedømme mengden organisk avfall i vann, det vil si å måle kvaliteten ved å måle mikroorganismers evne i vann til å bryte ned organisk materiale. Den første BOD-bestemmelsesmetoden var relativt enkel, ved å bruke stråleinkubasjonsmetoden, det vil si at vannprøver og mikroorganismer ble inokulert i en spesifikk beholder for dyrking, og deretter ble forskjellen i oppløst oksygen i løsningen før og etter inokulering målt, og BOD-verdi ble beregnet ut fra dette.
Imidlertid er stråleinkubasjonsmetoden tidkrevende og komplisert å betjene, så det er mange begrensninger. På begynnelsen av 1900-tallet begynte folk å søke en mer praktisk og nøyaktig metode for BOD-bestemmelse. I 1939 foreslo den amerikanske kjemikeren Edmonds en ny BOD-bestemmelsesmetode, som går ut på å bruke uorganiske nitrogenstoffer som inhibitorer for å blokkere påfyll av oppløst oksygen for å redusere bestemmelsestiden. Denne metoden har vært mye brukt og har blitt en av hovedmetodene for BOD-bestemmelse.
Med utviklingen av moderne vitenskap og teknologi og utviklingen av instrumentering, har BOD-bestemmelsesmetoden også blitt ytterligere forbedret og perfeksjonert. På 1950-tallet dukket det opp et automatisert BOD-instrument. Instrumentet bruker en elektrode for oppløst oksygen og et temperaturkontrollsystem for å oppnå ikke-interferens kontinuerlig bestemmelse av vannprøver, noe som forbedrer nøyaktigheten og stabiliteten til bestemmelsen. På 1960-tallet, med utviklingen av datateknologi, dukket det opp et datanettverksbasert automatisk datainnsamling og analysesystem, som i stor grad forbedret effektiviteten og påliteligheten til BOD-bestemmelse.
I det 21. århundre har BOD-deteksjonsteknologien gjort ytterligere fremskritt. Nye instrumenter og analysemetoder er introdusert for å gjøre BOD-bestemmelse raskere og mer nøyaktig. For eksempel kan nye instrumenter som mikrobielle analysatorer og fluorescensspektrometre realisere online overvåking og analyse av mikrobiell aktivitet og innhold av organisk materiale i vannprøver. I tillegg har BOD-deteksjonsmetoder basert på biosensorer og immunoassay-teknologi også blitt mye brukt. Biosensorer kan bruke biologiske materialer og mikrobielle enzymer for å spesifikt oppdage organisk materiale, og har egenskapene til høy følsomhet og stabilitet. Immunoassay-teknologi kan raskt og nøyaktig bestemme innholdet av spesifikt organisk materiale i vannprøver ved å pare spesifikke antistoffer.
I løpet av de siste tiårene har BOD-deteksjonsmetoder gått gjennom en utviklingsprosess fra strålekultur til uorganisk nitrogenhemmingsmetode, og deretter til automatisert utstyr og nye instrumenter. Med fremskritt innen vitenskap og teknologi og dypere forskning, blir BOD-deteksjonsteknologien fortsatt forbedret og innovert. I fremtiden kan det forutses at med forbedring av miljøbevissthet og økning av regulatoriske krav, vil BOD-deteksjonsteknologi fortsette å utvikle seg og bli et mer effektivt og nøyaktig middel for vannkvalitetsovervåking.
Innleggstid: Jun-07-2024
