I miljøet vi lever i er vannkvalitetssikkerhet et viktig ledd. Vannkvaliteten er imidlertid ikke alltid åpenbar, og den skjuler mange hemmeligheter som vi ikke kan se direkte med våre blotte øyne. Kjemisk oksygenbehov (COD), som en nøkkelparameter i vannkvalitetsanalyse, er som en usynlig linjal som kan hjelpe oss med å kvantifisere og evaluere innholdet av organiske forurensninger i vann, og dermed avsløre den sanne tilstanden til vannkvaliteten.
Tenk deg hvis kloakken på kjøkkenet ditt er blokkert, vil det være en ubehagelig lukt? Den lukten produseres faktisk ved gjæring av organisk materiale i et oksygenfattig miljø. COD brukes til å måle hvor mye oksygen som trengs når disse organiske stoffene (og noen andre oksiderbare stoffer, som nitritt, jernsalt, sulfid, etc.) oksideres i vann. Enkelt sagt, jo høyere COD-verdien er, desto mer alvorlig er vannforekomsten forurenset av organisk materiale.
Påvisning av COD har svært viktig praktisk betydning. Det er en av de viktige indikatorene for å måle graden av vannforurensning. Hvis COD-verdien er for høy, betyr det at det oppløste oksygenet i vannet vil bli forbrukt i store mengder. På denne måten vil akvatiske organismer som trenger oksygen for å overleve (som fisk og reker) møte en overlevelseskrise, og kan til og med føre til fenomenet "dødt vann", som får hele økosystemet til å kollapse. Derfor er regelmessig testing av COD som å gjøre en fysisk undersøkelse av vannkvaliteten, oppdage og løse problemer i tide.
Hvordan oppdage COD-verdien til vannprøver? Dette krever bruk av noen profesjonelle "våpen".
Den mest brukte metoden er kaliumdikromatmetoden. Det høres komplisert ut, men prinsippet er faktisk veldig enkelt:
Forberedelsesstadium: Først må vi ta en viss mengde vannprøve, deretter tilsette kaliumdikromat, en "superoksidant", og tilsette litt sølvsulfat som katalysator for å gjøre reaksjonen mer grundig. Hvis det er kloridioner i vannet, må de skjermes med kvikksølvsulfat.
Oppvarming med tilbakeløp: Varm deretter disse blandingene sammen og la dem reagere i kokende svovelsyre. Denne prosessen er som å gi vannprøven en "badstue", som avslører forurensningene.
Titreringsanalyse: Etter at reaksjonen er over, vil vi bruke ammoniumjernsulfat, et "reduksjonsmiddel", for å titrere det gjenværende kaliumdikromatet. Ved å beregne hvor mye reduksjonsmiddel som forbrukes, kan vi vite hvor mye oksygen som ble brukt for å oksidere forurensningene i vannet.
I tillegg til kaliumdikromatmetoden finnes det andre metoder som for eksempel kaliumpermanganatmetoden. De har sine egne fordeler, men formålet er det samme, som er å nøyaktig måle COD-verdien.
For øyeblikket brukes den raske fordøyelsesspektrofotometrimetoden hovedsakelig for å oppdage COD på hjemmemarkedet. Dette er en rask COD-deteksjonsmetode basert på kaliumdikromatmetoden, og implementerer policystandarden "HJ/T 399-2007 Water Quality Determination of Chemical Oxygen Demand Rapid Digestion Spectrophotometry". Siden 1982 har Mr. Ji Guoliang, grunnleggeren av Lianhua Technology, utviklet COD-hurtigfordøyelsesspektrofotometri og relaterte instrumenter. Etter mer enn 20 år med promotering og popularisering, ble det endelig en nasjonal miljøstandard i 2007, og brakte COD-deteksjon inn i en tid med rask deteksjon.
COD-hurtigfordøyelsesspektrofotometrien utviklet av Lianhua Technology kan oppnå nøyaktige COD-resultater innen 20 minutter.
1. Ta 2,5 ml prøve, tilsett reagens D og reagens E, og rist godt.
2. Varm opp COD-kokeren til 165 grader, legg deretter prøven inn og fordøy i 10 minutter.
3. Etter at tiden er ute, ta ut prøven og avkjøl den i 2 minutter.
4. Tilsett 2,5 ml destillert vann, rist godt og avkjøl det i vann i 2 minutter.
5. Sett prøven inn iCOD fotometerfor kolorimetri. Ingen beregning er nødvendig. Resultatene vises automatisk og skrives ut. Det er praktisk og raskt.
Innleggstid: 25. juli 2024
